Ufrivillig næringsdrivende

Illustrasjon av ufrivillig næringsdrivende

Ufrivillig næringsdrivende? Selv digger jeg å drive egen bedrift, og har gjort det siden 1995.

Den første bedriften var et enkeltpersonforetak, eller enkeltmannsforetak som det het den gangen, i 1995.

Siden har det blitt fire aksjeselskap med hel- og deleierskap.

Innimellom har jeg hatt korte innhopp i arbeidsforhold hos andre. Til sammen fire toårsperioder.

Stas det, også, men jeg kommer stadig tilbake til egen bedrift. Og jeg har valgt det selv.

Hva med deg? Er du av dem som selv ønsker å være selvstendig næringsdrivende? Ønsker du fleksibiliteten og risikoen som følger med dette?

Bli ufrivillig næringsdrivende eller forsvinn

Eller er du blant dem som har vært ansatt, og så fått beskjed om at du ikke får være det lenger? Og dermed er blitt ufrivillig næringsdrivende?

Og at arbeidsgiveren din gjerne kjøper dine tjenester hvis du registrerer deg som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak?

Da kan det hende at din arbeidsgiver er helt på jordet, og at skattemyndighetene til slutt mener at dette uansett skal ses på som lønnsinntekt – skattemessig sett.

Det som mange ikke er klar over er at det er vilkår for at du skal kunne kalle det du driver med for næringsvirksomhet.

Slik starter du et enkeltpersonforetak

Virksomhetsbegrepet

Vi snakker om det såkalte virksomhetsbegrepet, eller hva som skal til for at du skal kunne kalle det du driver med for næringsvirksomhet. Virksomhetsbegrepet har disse hovedvilkårene:

  1. At det du driver med har en viss varighet.
  2. At det har et visst omfang.
  3. At det gir overskudd (i hvert fall på sikt).
  4. At det drives på egen regning og risiko.

Merk deg det siste: At du driver på egen regning og risiko. Det innebærer at du stiller med egne driftsmidler, har ansvar for resultatet og sannsynligvis har fast forretningssted.

Det vil si: Da jeg holdt kurs i helga, tok jeg ikke med egen projektor og lerret, så det er ikke helt absolutt, dette her. Derfor blir det også en del muligens og kanskje nedover i teksten.

Skattemyndighetene vil også se på om du har flere kunder, om du bestemmer hvordan jobben skal utføres og om du kan stille med andre i stedet for deg selv til å utføre jobben.

Alt dette er med på å definere om du driver næringsvirksomhet eller skattemessig er å regne som lønnsmottaker.

Fella arbeidsgiveren må passe seg for

Og det er her fella ligger – hvis du av arbeidsgiver/kunde får beskjed om at du bare får jobbe hvis du registrerer deg som selvstendig næringsdrivende.

Det er ikke sikkert at skatteetaten er enig i at dette er næringsvirksomhet

  • hvis du for eksempel har bare denne oppdragsgiveren som kunde,
  • hvis du kommer inn og bruker kundens utstyr for å utføre jobben og
  • hvis kunden din forteller deg hvordan jobben skal utføres.

Da vil skatteetaten kanskje mene at det heller er snakk om lønnsinntekt. Og da må kunden muligens punge ut med arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Mangel på kunnskap gjør deg til ufrivillig næringsdrivende

Problemet er at noen «smarte» arbeidsgivere, som ser at dette kan virke positivt inn på bunnlinja, ikke har satt seg inn i reglene. Noen skjønner kanskje heller ikke at en næringsdrivende naturlig nok må ha en mye høyere timelønn for å forsvare sin inntekt.

For arbeidsgiveren virker det umiddelbart supergunstig: Han/hun kan sende faktura og slipper ansvaret for den som utfører jobben.

For den har startet enkeltpersonforetaket fører det sannsynligvis til at betalinga for arbeidet blir kraftig redusert.

Sjekk også Skatteetatens veiviser for å sjekke om du er arbeidstaker eller næringsdrivende.

Opprett konto her – og få en kortfattet sammenligning av enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Se også

[Guide] Arbeidstaker eller næringsdrivende?

Skattemyndighetene stiller krav til næringsvirksomhet. Hvis du ikke oppfyller disse, er du kanskje skattemessig sett lønnsmottaker. Du kan også snu det på hodet: Du må passe på at næringsdsrivende som sender fakturer din bedrift faktisk er næringsdrivende – og ikke lønnsmottakere i skattemessig forstand. Jeg har hørt flere eksempler på folk som tror de er næringsdrivende,…

Dette innholdet får du tilgang til som plussmedlem: Miniforetak pluss

[Guide] Etter at du har startet enkeltpersonforetak

Her viser vi deg hva du bør gjøre etter at du har startet et enkeltpersonforetak. Det er nå jobben begynner og det er lurt å starte med denne artikkelen. Ta kontakt med skattekontoret og få ordnet med forskuddsskatt (4 ganger/år). Det er skattekontoret som beregner forskuddsskatten, mens skatteoppkreveren sørger for å få den inn. Merk!…

Dette innholdet får du tilgang til som plussmedlem: Miniforetak pluss

Kommentarer