Aksjeselskap – dette må du tenke på før du starter i 2023

Sist oppdatert 26.03.2023

Lær om hvordan du kommer i gang med et personlig aksjeselskap og hva du må tenke på før du starter i 2023.

Aksjeselskap (AS) velges av nesten halvparten av alle som starter bedrift i Norge. Det er også den foretaksformen som øker mest.

Hvert år startes det mellom 20.000 og 25.000 nye AS her i landet. I rekordåret 2021 ble det startet betydelig flere.

Ved inngangen av 2019 var det, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), 234.524 aktive aksjeselskap i Norge. Så mange som 3 av 4 av dem (77,5 prosent) hadde inntil 4 ansatte.

NB! Hele 113.595 aksjeselskap hadde 0 ansatte. Dette utgjør nesten halvparten av alle norske aksjeselskap (48 prosent).

Det er altså helt normalt at aksjeselskap har få ansatte, selv om det er de store selskapene vi stort sett hører om i media.

De sist kjente statistikkene fra SSB viser også at rundt halvparten av de nystartede aksjeselskapene er borte fem år etter oppstarten.

Møter utfordringer

Dette viser at mange møter «skjær i sjøen» underveis. Det kan for eksempel være at aksjeselskapet

• har for svak finansiering,
• ikke har har produkter (varer og/eller tjenester) som kunder ønsker å kjøpe,
• ikke er flinke nok til å tenke salg (det holder ikke at produktet er verdens beste),
• undervurderer arbeidet som må til for å etablere seg i et marked,
• bruker for mye tid på det administrative arbeidet og for lite tid på salg og produktutvikling.

Som du ser nedenfor, ikke det formelle ved å starte et aksjeselskap. Utfordringa er å drive det godt, riktig og målrettet.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

Dette er spørsmålet mange stiller seg når de skal starte egen bedrift.

For å gjøre en lang historie kort: Det er blitt mye enklere både å starte og drive et enpersons-AS i dag enn det var for for noen år siden.

Nøkkelen ligger først og fremst i aksjeloven, som er blitt betydelig forenklet de siste årene. Det har vært flere runder med endringer og forenklinger.

Et eksempel: Nå kan du være både daglig leder og styreleder i et AS (uten at du må ha minst ett varamedlem i tillegg, slik du måtte tidligere).

Mer om de siste endringene her.

For enkeltpersonforetak har det vært svært få endringer. Dette er blant annet fordi denne organisasjonsformen ikke har noe eget lovverk.

En av de viktigste endringene for ENK, er at sykepengerettighetene er blitt bedre (økt fra 65 til 80% av sykepengegrunnlaget)d.

Myten om at AS krever høy omsetning

Det at du må ha høy omsetning for at det skal lønne seg å velge AS foran ENK, er en av de mest seiglivede mytene jeg kjenner til på dette området.

Hvert år lager jeg en oversikt over skatter og avgifter for enkeltpersonforetak og aksjeselskap, der jeg sammenligner på best mulig måte. For 2021 viser ett av regnestykkene at du har mer igjen etter skatt i et AS enn i et ENK dersom begge alternativene har 450 000 kroner i overskudd etter kostnader.

Dette, kombinert med at det er betydelig enklere å drive et AS i dag enn for bare et par tiår siden, gjør at flere bør velge denne organisasjonsformen.

I tillegg brakte koronapandemien et annet skille opp i dagen: Som ansatt i eget AS har du mulighet til å permittere deg selv. Det har du ikke i et ENK.

Lettere å starte AS – og å drive ditt aksjeselskap

Flere endringer i regelverket har gjort det enklere å starte AS. Forenklinger har også gjort det enklere å drive aksjeselskap. Blant annet er kravet til aksjekapital redusert til 30.000 kroner. Dette har bidratt til at andelen nye AS er økende.

Blant annet derfor er det en stadig større andel av nyetablerere som velger å starte AS.

Så sent som sommeren 2017 ble aksjeloven forenklet på flere punkt. Det ble blant annet enklere å drive et aksjeselskap heldigitalt, uten dokumenter på papir.

NB! I desember 2017 vedtok også Stortinget endringer i regnskapsloven, blant annet at små aksjeselskap (dvs. de fleste aksjeselskapene i Norge), slipper å utarbeide og levere årsberetning i forbindelse med årsoppgjøret.

Det skjer regelendringer og endringer i vilkårene for bedriftene med ujevne mellomrom. I Miniforetak pluss fanger vi opp de viktigste endringene som har betydning for deg som driver en liten bedrift. Alt på én plass.

I 2019 ble det også enklere å avvikle AS, og enklere å betale ut utbytte. Det skjer mye som gjør at det å velge aksjeselskap i stedet for enkeltpersonforetak blir mer og mer aktuelt. Spennende å følge med på, synes jeg.

Hjelp til å starte bedrift

Før vi går videre, vil jeg gjerne komme med et innspill til deg som ennå ikke har startet bedrift, men som drømmer eller har planer om å gjøre det.

Nesten 10 av 10 nye bedrifter i Norge er ENK eller AS. Derfor har vi laget to oppstartsguider, som steg for steg viser deg hvordan du kommer i gang. Vi har helt bevisst valg å konsentrere oss om disse to organisasjonsformene, nettopp fordi nesten alle velger en av dem.

Slik starter du AS steg for steg

Her er vår guide om hvordan du stifter og registrerer et aksjeselskap – steg for steg. Den er fritt tilgjengelig for alle som oppretter konto hos oss (det er gratis).

Slik starter du enkeltpersonforetak steg for steg

Ønsker du å satse på enkeltpersonforetak, finner du en steg-for-steg-veiledning til hvordan du kommer i gang med ENK her. Også denne veiledningen er åpen og tilgjengelig for alle som oppretter gratis konto hos oss.

Mitt ønske er at din bedrift skal overleve de første fem årene, og bli solid og levedyktig. Derfor vil jeg at du heller bruker tida på hvordan du skal drive bedriften. Det er det som er det krevende.

Aksjeselskap mer tilpasset enkeltpersoner

Tilbake til AS: Du kan nå i større grad styre selskapet ditt selv. Eksempler:

• Du kan være både daglig leder og eneste styremedlem.
• Du kan velge å være styremedlem (-leder) og ikke ha noen daglig leder.

Det er fortsatt strengere formelle krav til et AS enn til et ENK (enkeltpersonforetak). Årsaken er at det er et eget lovverk knyttet til AS (aksjeloven).

Samtidig har det kommet flere forenklinger som gjør det enklere å drive AS, blant annet når det gjelder gjennomføring av pålagt rapportering og møtevirksomhet.

Nå trenger du blant annet ikke lenger å oppbevare styreprotokoller og protokoller fra generalforsamlinger på papir. Det holder å oppbevare digitalt.

Det mest grunnleggende om aksjeselskap

Det har altså blitt mye enklere å starte AS, og det er ikke nødvendig å bruke flere tusen kroner på å få andre til å gjøre denne jobben.

Her er det du må gjøre:

1. Stift selskapet. Dette kan du nå gjøre heldigitalt.
2. Registrer i Foretaksregisteret før virksomhetsstart.

Dette er den superenkle oversikten, og jeg minner om Miniforetaks grundige steg-for-steg-guide om hvordan du gjennomfører registrering av aksjeselskapet.

Sjekk om navnet er ledig

Et lite tips før du setter i gang: Sjekk om navnet på aksjeselskapet er ledig.

Det kan du gjøre på den offentlige nettsida Navnesøk (som ikke er så lett å finne).

Legg inn det navnet du har tenkt på for aksjeselskapet, så får du opp om

• det er ledig,
• domeneadressen er ledig (no-domener) og
• om det er noen som har registrert varemerke på navnet.

NB! Hvis et annet aksjeselskap har kapret navnet, er du i trøbbel. Hvis et enkeltpersonforetak har sikret seg navnet, er det vanligvis ikke noe problem. ENK-et må nemlig også ha etternavnet til innehaveren i foretaksnavnet. Dermed blir ikke navnene identiske.

Aksjeselskap er egen juridisk enhet

I motsetning til enkeltpersonforetak er aksjeselskap en egen juridisk enhet. Dette innebærer blant annet at du i utgangspunktet står ansvarlig bare for den kapitalen du investerer i selskapet.

Hvis du for eksempel investerer minstebeløpet 30.000 kroner, er dette summen du i utgangspunktet står ansvarlig for.

Dette er altså hovedregelen. I praksis er det også ofte slik at du personlig på må kausjonere for eventuelle lån som selskapet tar opp.

Vær også oppmerksom på eventuelt styreansvar. Mange eiere av små aksjeselskap er både styreleder og daglig leder i selskapet.

Uansett er aksjeloven med på å beskytte både deg som aksjonær og kreditorene (de som aksjeselskapet skylder penger).

Derfor setter aksjeloven klare krav til både kapital og likviditet i selskapet. Likviditet kan enkelt beskrives som din mulighet til enhver tid å kunne betale regningene som kommer inn til selskapet.

Styret, enten det er deg selv eller flere, har plikt til å ta grep hvis det viser seg at likviditet og kapital ikke lenger er på et forsvarlig nivå.

Vær også oppmerksom på at du har plikt til å sende inn aksjeselskapets årsregnskap til Brønnøysundregistrene.

Du kan omdanne ENK til AS skattefritt

Enkeltpersonforetak kan du skattefritt omdanne til AS. Det stilles en del krav hvis du skal gjøre det. Dette har vi mer innhold om for deg som er plussmedlem.

NB! Selv om myndighetene har lagt til rette for at du kan omdanne skattefritt, er det en litt omstendelig prosess.

Et alternativ kan være å beholde ENK-et som det er, og starte AS i tillegg. Eventuelt legge ned ENK-et og starte AS.

Dette er spesielt aktuelt hvis du har få/små eiendeler/verdier i enkeltpersonforetaket ditt.

På generelt grunnlag anbefaler jeg definitivt å starte aksjeselskap dersom du har ambisjoner om å drive bedriften på heltid.

Det er en myte at du må ha høy omsetning før det lønner seg. Det er mange årsaker til at det er blitt slik, ikke minst forenklinger av regelverk og aksjelovgivning.

Selv om omdanning fra ENK til AS kan gjøres skattefritt i mange tilfeller, innebærer det per i dag en kostnad, for eksempel til revisor. Revisoren må godkjenne at verdiene som overføres er reelle.

NB! Det er usikkerhet om kravet til revisorerklæring forsvinner etter hvert, men per i dag er det i hvert fall slik.

Litt om aksjeselskapenes historie

Alt går i bølger. Før den industrielle revolusjon på 1800-tallet hadde de fleste sin arbeidsplass knyttet til eget hjem: skomakere, smeder, bødtkere (tønnemakere) osv.

Med den industrielle revolusjonen kom fabrikkene, og automatisering av arbeidet skjøt fart. Vi fikk spinnerier, konfeksjonsfabrikker osv. Samtidig var skipsfarten allerede en omfattende virksomhet.

Større kapitalsummer ble satt på spill, og det ble behov for å redusere risikoen.

Ifølge Store norske leksikon ble de første virkelige aksjeselskapene stiftet på 1600-tallet. Bakgrunnen var at handelskompaniene som drev med skipsfart mot koloniene trengte mye kapital.

Utfordringa for eierne var at de kunne miste hele sin formue hvis skipet forsvant. Gjennom et aksjeselskap kunne eierskapet deles på flere eiere, også eiere som gikk inn med mindre andeler av kapitalen.

I Store norske leksikon kan vi også lese at overgangen til systemet med aksjeselskap skjøt fart under og etter første verdenskrig.

Enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende utgjør fortsatt den største andelen av bedrifter i Norge.

De siste årene har vi likevel sett at aksjeselskap utgjør en stadig større andel av de nye foretakene.