Tvangsmulkt – det nye riset bak speilet
Tvangsmulkt kom inn som et uvakkert begrep i 2017. Det kan koste deg titusener av kroner å levere for sent til skattemyndighetene.
Ifølge Revisorforeningen, som har fått tall fra Skatteetaten, ble det ilagt 1 milliard og 18 millioner kroner i tvangsmulkt i 2017.
2022: Vurderer ulike satser og antall dager med tvangsmulkt
Hvis du ikke leverer det du skal levere til riktig tid, får du i dag et varsel med ny frist for å levere. Etter dette starter tvangsmulkt-dagene å løpe.
Nå mener Skatteetaten at det er verdt å vurdere ulike tvangsmulkt beløp og ulikt antall maksimal tvangsmulkt ut fra type innlevering/rapportering.
I Proposisjon 114 LS om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen står det:
«Slik Skattedirektoratet vurderer det, vil det å setje ned satsane og talet på laupedagar for tvangsmulkt, vere betre tiltak for å minke belastninga på dei opplysningspliktige, enn ei differensiering etter omsetjing eller liknande».
Det siste har altså også vært til vurdering, men Finansdepartementet deler direktoratets syn. Så da gjenstår det å se om det blir ulike satser og antall løpedager/maksmulkt.
[Guide] Slik unngår du tvangsmulkt
Mye tvangsmulkt knyttet til skattemeldinga
Tilbake til starten i 2017: Det er tvangsmulkt i forbindelse med manglende levering av skattemelding (tidligere selvangivelse) som utgjør den største andelen, med nesten 733 millioner kroner ilagt tvangsmulkt.
Revisorforeningen skriver også at rundt 7000 har fått medhold i sine klager i forbindelse med skattemeldinga. I 2017 var det altså mange som fikk medhold i sine klager. Det er ikke sikkert Skatteetaten blir like medgjørlig i 2018, når ordningen skal være mer kjent.
Over til «gult kort» ved første glipp
Ifølge Skattebetalerforeningen skal skattedirektøren under en debatt i Arendalsuka sommeren 2018 ha sagt dette: «Vi innfører gult kort – en ordning som gjør at de som ikke har gjort feil før får tvangsmulkten frafalt når de klager.»
Vi har nå fått bekreftet at dette er riktig. Regelverket er endret med virkning fra 1. august 2018. Dette innebærer spesielt at det har blitt enklere for nystartede bedrifter og bedrifter som tidligere har levert til rett tid å slippe tvangsmulkt.
Dette betyr at du må sørge for å klage hvis dette gjelder deg/din bedrift.
Det er nok en mager trøst for alle som har blitt ilagt tvangsmulkt til nå.
Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?
Skrekkeksempler våren 2017
Våren 2017 begynte «skrekkeksemplene» å komme.
Eksemplene på at bedriftseiere ikke har fått med seg hva som er konsekvensene av at du ikke leverer til rett tid – etter at du har fått varsel om vedtak og en ny frist for å levere.
I facebookgruppa Gründerklubben fortalte én at han hadde fått nesten 40.000 kroner i tvangsmulkt, etter at han glemte å levere én av tre aksjonærregisteroppgaver.
I samme FB-gruppe fortalte en annen om tvangsmulkt på 54.000 kroner og en tredje om 16.000 kroner.
Dette er ille, og ekstra ille for gründere og etablerere som har en million ting å tenke på, og som vanligvis ikke har kontoen full av penger – for å si det mildt.
Vær oppmerksom!
Vi kan mene hva vi vil om dette, men ordningen er innført, så du må forholde deg til den.
Derfor kan det være lønnsomt for deg å merke deg begrepet tvangsmulkt. Ikke et vakkert ord, og kanskje vel så antikvarisk som ordet selvangivelse. Men tvangsmulkt kan forsyne seg kraftig av kontoen din, hvis du ikke rapporterer til riktig tid.
Tvangsmulkt erstatter forsinkelsesavgift, og er en del av det som kom som en del av skatteforvaltningsloven, som ble innført fra 2017.
Tvangsmulkt innebærer strengere reaksjoner
Skatteetaten varsler om strengere reaksjoner hvis du ikke leverer pliktige opplysninger til rett tid.
Nå må du betale et halvt rettsgebyr (ca 500 kr) for hver dag du går over fristen for levering av for eksempel skattemeldinga (ja, akkurat: det som tidligere het selvangivelsen) eller hvis det er åpenbare feil ved opplysningene du gir.
Det er altså all grunn til å holde tunga rett i munnen og ha orden i de administrative rutinene.
Litt mer om skatteforvaltningsloven
Skatteforvaltningsloven erstatter ligningsloven og forvaltningsloven for merverdiavgift, og innhold i en del andre lover flyttes også over hit.
Andre begrep du må venne deg til, i tillegg til skattemelding, er mva-melding (som erstatter omsetningsoppgave) og fastsetting (som kommer i stedet for ligning).
Skatteforvaltningsloven gir deg også mulighet til å endre egen fastsetting av inntekts- og formuesskatt i 3 år.
Samtidig får skatteetaten adgang til å endre uriktige fastsettinger i 5 år – så de har uansett det siste ordet.
Definitivt mye frustrasjon her, ja, Sten Sverre. Bra at du lufter den.
Vi skal i hvert fall følge med og sørge for åpenhet rundt hva som skjer av regelendringer.
Jeg forstår at Skattevesenet ønsker at folk skal ha ting på stell og få ting i tide. Men det er to ting som skurrer. Hvorfor må de nødvendigvis agere som STASI og hele tiden agere som om man er skyldig i nærmest enhver kontakt isteden for å gjøre som Vinmonopolet, Systembolaget og det svenske Skattevesenet, nemlig være litt hyggeligere og serviceminded?
Og hvorfor skal vi betale tvangsmulkt til Skatteetaten når vi tilfeldigvis er litt sene mens de selv både bryter mot loven, tar evigheter på seg for å svare og ikke engang ber om unnskyldning for at de har brutt mot loven og heller ikke engang betaler renter på utestående penger? Klag og syt, ja, unnskyld, men jeg må si jeg gjerne skulle se et normalt, vennlig og korrekt skattevesen. Det er ikke for mye å forlange når det nå er vi som betaler lønningen til dem som jobber der.