Kataloghaier og overivrige selgere – slik tar du styringa
Sist oppdatert 18.03.2023
Nystartede bedrifter er ønskebytte for kataloghaier, e-postsvindlere og pågående selgere. Se hvordan du unngår du å kaste bort penger du har bruk for til andre ting.
Bare så det er sagt: Det er helt greit at bedrifter som har noe relevant å selge til andre bedrifter faktisk gjør det. Poenget er at de holder seg innenfor reglene.
Utfordringa er at mange som starter bedrift er usikre på hva de har bruk for, og hva de med fordel kan droppe.
Ringes ned etter oppstart
Hvis du har startet bedrift, har du sikkert også opplevd at selgere ringer nesten før du selv har fått beskjed om at bedriften er registrert i Brønnøysrundregistrene.
Dette er fordi mange har en bevisst strategi med hensyn til å kontakte nystartede bedrifter.
Dette kalles også push-markedsføring, eller at du blir påtvunget salgsbudskapet. Du velger ikke selv.
Igjen: Dette kan være helt lovlig og greit, og det kan også hende at du har bruk for tjenestene eller varene du får tilbud om.
Likevel: Midt i oppstarten er du er sannsynligvis i en situasjon der du har en sårbar økonomi og må vurdere nøye hva du bruker kronene på.
Derfor er det grunnleggende rådet: Si aldri ja direkte til et tilbud du får via telefon. Vær helt tydelig på dette. Hvis tilbudet høres relevant og interessant ut: Be om å få det tilsendt via e-post.
Sjekk også rådene fra Varslingslisten nederst i artikkelen.
Miniforetak ringer ikke
Miniforetak ringer ikke deg som nettopp har startet bedrift. Joda, vi vil gjerne ha deg med på laget som plussmedlem. Vi ønsker bare at du skal finne oss selv, enten det er
- før oppstart,
- etter oppstart eller
- når du er godt i gang med virksomheten.
Med andre ord: Vi driver såkalt pull-markedsføring, det vil si at våre medlemmer (forhåpentligvis) blir trukket mot oss på grunn av godt innhold og tillit til tjenesten.
Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?
Kataloghaier og e-postsvindlere
Når det gjelder kataloghaiene og e-postsvindlerne, er de spesielt aktive på våren og sommeren, men de kan slå til når som helst ellers, også. Gjerne rundt høytider og ferier.
Eksempel: På vårparten registrerte jeg mange svindelforsøk via e-post. Ett av dem kom tilsynelatende fra selskapet Altibox, og var til meg som kunde. Det er bare det at jeg ikke er kunde i Altibox.
En annen utga seg for å være mediehuset Dagens Næringsliv, men noe skurret. Det var en e-postsvindler.
I en hektisk hverdag er det fort gjort å klikke på ei lenke i e-posten, så vær ekstra oppmerksom om våren og sommeren – og rundt høytider og ferier ellers.
De useriøse aktørene bryr seg ikke om GDPR og personvern – bare om å få tak i noen av de kronene som en liten bedrift ikke har råd til å kaste bort.
Ikke startet bedrift ennå? Her kan du lese mer om det.
Fra papirtida
Begrepet kataloghaier stammer fra den tida katalogene var på papir, men i digitaliseringens tidsalder er de der fortsatt.
Kataloghaienes mål er at du skal kjøpe en plassering i deres digitale katalog, og de lokker med synlighet og gevinst for deg.
Men prisen er ofte langt høyere enn den eventuelle gevinsten.
NB! Jeg understreker at ikke alle som arbeider med nettbaserte katalogprodukter er useriøse. Men de useriøse ødelegger for alle – og for kundene de lokker inn i garnet sitt.
Bet på agnet fra kataloghaier
Jeg har fått flere henvendelser fra fortvilte bedriftseiere som har slukt agnet fra kataloghaier, og som har angret bittert etterpå.
En gang fikk jeg en telefon fra en kjenning som omsider hadde startet bedriften han i flere år hadde drømt om å starte.
Samme dag som bedriften ble registrert i Brønnøysundregistrene fikk han en telefon – fra en aktør som solgte noe som hadde omtrent samme pris som registreringa av aksjeselskapet i Brønnøysund.
Han lot seg lokke til å si ja til tilbudet han fikk. Siden tok dette ja-et og en pågående og uhøflig selger nesten nattesøvnen fra etablereren.
Min bekjente kom seg heldigvis ut av avtalen, og slapp med de første kronene. Hele opplevelsen ga ham imidlertid en kostbar lærepenge.
Kataloghaier bruker gamle knep
Kataloghaiselgerne er ofte aggressive, og de bruker de samme knepene:
- Tar kontakt med nystartede bedrifter, gjerne samme dag som de blir registrert i Brønnøysundregistrene.
- Framstår slik at du som fersk og usikker gründer/etablerer tror at dette er noe du må ha.
- Lirker fram en bekreftelse fra deg, og bruker denne som aksept på avtale.
- Bruker det faktum at næringsdrivende/bedrifter ikke har rett til å angre, slik forbrukere har.
Vær derfor svært nøye på hvordan og med hvilke aktører du inngår avtaler.
Seriøse kataloger?
Foreningen Trygg Katalog ble stiftet i 2005, nettopp fordi mange næringsdrivende opplevde å bli dårlig behandlet av katalogselgere. Den ble lagt ned fra 1. februar 2018, ifølge deres nettsted (som ikke lenger er aktivt).
Trygg Katalog så sist jeg sjekket ut til å ha bare 5 medlemmer: Eniro Norge AS, Advista AS, Digitale Medier 1881 AS, Purehelp.no AS og Internettopplysningen AS.
De skrev dette på sine (nå nedlagte) nettsider:
«Mens det tidligere var et klart behov for et organ som satt fokus på retningslinjer og hva man kunne forvente av de seriøse nettkatalogtilbyderene, tilsier dagens markedssituasjon at det er vanskelig å ha kvalitetskrav som dekker medlemmenes mange forretningsområder.»
Disse nettstedene var sist jeg sjekket listet opp som digitale kataloger knyttet til foreningen:
- Proff.no
- Gulesider.no
- 1881.no
- Nettkatalogen.no
- 180.no
- Purehelp.no
- Internettopplysningen.no
Det er likevel ingen garanti for at du gjør riktige valg når du er i kontakt med dem. Det er nok av eksempler på det, ikke minst i sosiale medier.
Hvis du for eksempel er medlem i den store gruppa Gründerklubben på Facebook, kan du stadig vekk se eksempler på fortvilte næringsdrivende som angrer på at de har bitt på tilbud framsatt via telefon.
Det aller beste rådet er derfor aldri å si ja til tilbud du får via telefon.
Bruk Varslingslisten
Varslingslisten.no er et samarbeid mellom store norske næringsorganisasjoner; NHO, Virke, Bedriftsforbundet, Finans Norge, Regnskap Norge og Næringslivets sikkerhetsråd.
Når det gjelder katalogtjenester skriver Varslingslisten: «Bruker du ikke katalogen selv, er det lite sannsynlig at kundene dine gjør det. Dersom du er i tvil om bruk, be leverandøren om å gi deg brukstall/opplag som er bekreftet av en uavhengig tredjepart.»
Varslingslisten understreker at du så snart som mulig må sende leverandøren en skriftlig, begrunnet innsigelse hvis du mener at du har fått en ordrebekreftelse eller faktura for en vare eller tjeneste du ikke har bestilt.
Slik vrir du deg unna kataloghaier og pågående selgere
Varslingslistens råd mot kataloghaier. Også greit å ta utgangspunkt i når du skal unngå å bli overkjørt av pågående selgere:
- Ikke aksepter et tilbud uten at du er sikker på hva det omfatter
Hvis både produktet og bedriften et ukjent, bør du være ekstra på vakt. Vær særlig oppmerksom på bedrifter som spiller på navnelikhet med etablerte produkter eller bedrifter. Kontroller at en eventuell henvisning til eksisterende kunderelasjon er reell.
Be eventuelt om å få oversendt kopi av avtale som påstås å være inngått tidligere. - Be om å få tilbudet skriftlig
Selgere som har hastverk med å få sluttet en avtale er det all grunn til å være skeptiske til.
Under forutsetning av at du finner tilbudet interessant, be om å få oversendt tilbudet skriftlig slik at du kan vurdere det i ro og mak. - Les avtalevilkårene grundig
Les særlig bestemmelser om pris, betaling, bindingstid og opphør.
Les gjennom all tekst, også den som er skrevet med liten skrift.
Sjekk at ordrebekreftelser og fakturaer virkelig stemmer overens med det du mener å ha bestilt eller avtalt. - Er selger pågående – vær skeptisk!
Hvis du blir forsøkt presset til å takke ja til et «spesielt godt tilbud», er det god grunn til å være ekstra skeptisk.
Ikke la deg presse av at tilbyderen sier det haster med å ta en avgjørelse.
Merk at det ikke gjelder noen generell angrerett for næringsdrivende slik som for forbrukere. - Responder på feil
Ta deg alltid tid til å sende en enkel, skriftlig reklamasjon via e-post til avsender hvis du mottar uriktige ordrebekreftelser, fakturaer, inkassovarsler eller lignende – og gjør det raskt.
- Ikke betal for å bli kvitt et problem
Ved å betale denne type fakturaer er du med på å opprettholde inntektsgrunnlaget til useriøse aktører og dermed indirekte bidra til at enda flere næringsdrivende blir utsatt for problemene.
- Ikke la deg skremme av ordet «inkasso»
Hvis du kan dokumentere at du har bestridt kravet (se pkt 5) og at dine innsigelser er berettigede, kan ikke et inkassofirma inndrive kravet.
Et bestridt krav der innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs kan ikke inndrives ved inkasso, men må gå veien om de ordinære domstoler for å få dom for kravet som deretter eventuelt kan inndrives.
Varslingslisten oppfordrer deg til å melde ifra dersom du har en klage på villedende markedsføring, fakturabedrageri og lignende.
Kommentarer