Statsbudsjettet 2023 – hvordan er det for de minste bedriftene?

Forsida av statsbudsjettet 2023.

Forslaget til statsbudsjettet 2023 ble lagt fram i dag, 6. oktober 2022. Regjeringa er i mindretall, så endelig vedtak kan bli et annet når vi kommer til desember.

Vi må regne med mange runder fram og tilbake i budsjettforhandlingene, og det er mye å debattere.

Jeg har, som vanlig, sett på deler av forslaget som har ekstra stor betydning for deg som driver et lite aksjeselskap eller et enkeltpersonforetak, enten det innebærer endringer eller å fortsette i samme spor.

1) Økt utbytteskatt

Utbytteskatten ble økt ved forrige nyttår, og nå foreslår Regjeringen ytterligere økning, med virkning fra dagen for framlegging av forslaget til statsbudsjett. Dette er for å unngå såkalte tilpasninger.

Forslaget innebærer at oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten blir hevet fra 1,6 til 1,72.

Les også vår guide om lønn eller utbytte i AS (pluss).

1) Lavere skatt på ved inntekt på under 750.000 kroner

Regjeringa foreslår å redusere skatten på inntekter under 750 000 kroner med cirka 4,5 milliardar kroner.

De viser til at en familie med to lønnsinntekter på 550 000 kroner med dette forslaget vil slippe unna med rundt 7800 kroner mindre i skatt i 2023. Enslige forsørgere vil komme enda bedre ut.

2) Vil øke formuesskatten

Regjeringen vil øke skatten på formue fra 0,95 til 1 prosent for deg som har en formue på mellom 1,7 og 20 millioner kroner. Samtidig øker verdsettelsen på aksjer og næringseiendom (til 80%), mens verdsettelsen av driftsmidler settes ned fra 75% til 70%.

3) Høyere personfradrag

Økes i forslaget med 14 850 kroner, fra 58 250 til 73 100 kroner.

Dette er et fradrag som blir trukket automatisk i forbindelse med skattemeldinga.

4) Litt lavere trygdeavgift

Reduseres med 0,1 prosentpoeng fra 2022, da satsene ble redusert med 0,2 prosentpoeng.

5) Økt arbeidsgiveravgift på inntekt over 750.000 kroner

Ingen endringer ellers her, men Regjeringen foreslår ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønn over 750 000 kroner.

6) Skatt på alminnelig inntekt

Holdes på samme nivå som tidligere, for både personer og aksjeselskaper, det vil si på 22 prosent.

Hvis dette står seg, vil denne satsen ha vært uforandret de siste årene, etter at den gradvis er blitt redusert for å harmonere bedre med satsene i omkringliggende land.

7) Trinnskatten i statsbudsjettet 2022

Folk med høye inntekter får økt trinnskatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt. For de laveste trinnene holdes prosentsatsen uendret, men innslagspunktet (grensa for når du må betale trinnskatten) økes. Eksempel: Innslagspunktet for trinn 1 økes fra 190 350 kroner til 198 350 kroner.

NB! Når budsjettet er endelig vedtatt, justerer vi vår sammenligning av lønnsomhet i og beskatning av ENK og AS med eieren som eneste aktive.

8) Maksimale effektive marginale skattesatser i statsbudsjettet

Her øker marginalskatten på lønnsinntekt inkludert arbeidsgiveravgift fra 53,9 prosent til 55,8 prosent. For næringsinntekt er den effektive satsen uendret (50,6 prosent).

9) Minstefradraget i lønnsinntekt uendret

Her er det ingen foreslåtte endringer, bortsett fra at den nedre grensa på 31 800 kroner foreslårs fjernet. Dette er første gang på mange år at minstefradraget ikke økes, hvis Regjeringen får det som den vil.

10) Fradrag for fagforeningskontingent øker

Maksimalt fradrag foreslås økt fra 5800 til 7700 kroner (i 2021 var fradraget 3850 kroner).

11) Ny vektavgift på både elbiler og fossile biler

Forslaget innebærer at du må betale ei engangsavgift på både elbiler og andre biler på 12,50 kroner per kilo bilen veier over 500 kilo. De første 500 kilogrammene betaler du altså ikke engangsavgift for.

På Regjeringas nettsider finner du mer om statsbudsjettet 2023.

Noe jeg har glemt? Send meg en e-post med ditt innspill.

Del gjerne bloggposten hvis du tror andre kan ha nytte av den.

Ikke medlem? Bli gratismedlem her

NB! Vi lager en ny versjon av vår e-læringsplattform, med hovedvekt på kurs for ENK og små AS. I introduksjonsperioden får du et ekstra godt tilbud på plussmedlemskap.

Se også

[Guide] Grunnbeløpet i folketrygden – og hva det innebærer

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er fra 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Neste justering skjer med virkning fra 1. mai 2023. I antall kroner er dette den største økningen siden G ble innført i 1967. Økningen fra 2021 til 2022 er 5078 kroner. Dette tilsvarer en økning på 4,77 prosent. Den nye satsen for grunnbeløpet…

Dette innholdet får du tilgang til som plussmedlem: Kurs og kunnskap for ENK og små AS.

Kommentarer