Slik beregnes skatten for selvstendig næringsdrivende
Sist oppdatert fredag 27. april 2012 09:32 Skrevet av Pål Stavrum
Ill.foto: YAY micro
En grunnleggende og lettfattelig veiledning for deg som er selvstendig næringsdrivende med eller uten enkeltpersonforetak.
Skatten er bygd opp på denne måten: Som lønnsmottaker betaler du 7,8 prosent i trygdeavgift av din beregnede personinntekt, som grovt sett er det samme som lønna di. Denne avgifta betaler du for å holde trygdesystemet i gang. Er du selvstendig næringsdrivende betaler du 11 prosent i trygdeavgift av beregnet personinntekt.
Konsekvens
Dette vil si at du betaler 33.000 (11%) kroner i trygdeavgift hvis du som selvstendig næringsdrivende har ei beregnet personinntekt på 300.000 kroner.
For samme beregnede personinntekt av lønnsinntekt betaler du 23.400 kroner, altså 7,8%.
Denne skatten må du uansett betale.
Hva som lønner seg mest av aksjeselskap og enkeltpersonforetak
Null i inntekt
Dersom du har stor gjeld og store rentefradrag kan du likevel komme ut med null inntekt i skattelista. Det er nemlig den såkalte alminnelige inntekta som blir presentert her.
Eksempel: Hvis du i utgangspunktet har 300.000 kroner i alminnelig inntekt (omsetning minus bokførte kostnader) og har for eksempel rentefradrag, foreldrefradrag og minstefradrag som til sammen er likt med eller overstiger denne summen, da blir din alminnelige inntekt på null kroner.
Det er dette tallet som havner i skattelistene under inntektskolonnen.
Dette betyr at også skattytere med store formuer kan komme ut med null i alminnelig inntekt.
Samtidig er det slik at personer med store reelle formuer i eiendom kan komme ut med betydelig lavere formue i skattelistene. Årsaken er ganske enkelt at eiendom skattemessig sett maksimalt kan beregnes til 30 prosent av markedsverdien.
NB! Når det gjelder utleid næringseiendom er denne prosentsatsen satt til 60 prosent!
Skatten for selvstendig næringsdrivende
Her ser jeg skjematisk på skatten hvis du kun driver næringsvirksomhet, og ikke har lønnsinntekt i tillegg.
Dette er hovedelementene i skattlegginga:
- Det regnskapsmessige overskuddet i enkeltpersonforetaket beskattes med 28% (alminnelig inntekt)
- Det regnskapsmessige overskuddet er omsetning minus bokførte kostnader.
- Ved ligninga trekkes det fra et personfradrag før skatten beregnes. For 2011 er dette fradraget på 43.600 kr i skatteklasse 1, og 87.200 kr i skatteklasse 2.
- NB! Personfradraget beregnes automatisk, og er ikke noe du får direkte befatning med i ditt regnskap eller i din utfylling av selvangivelsen (se også litt lenger nede i artikkelen, sitat fra Lignings-ABC)
- Den beregnede personinntekta skattlegges med trygdeavgift (11 % for selvstendig næringsdrivende) og eventuell toppskatt.
NB! Om skatteklasser: Ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, skal ha klassefradrag og evt. finnmarksfradrag i klasse 2. Det samme gjelder skattyter som er enslig og som har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som han virkelig forsørger. Andre personlige skattytere skal ha et klassefradrag og evt. finnmarksfradrag i klasse 1.
«Personfradrag som gis på grunnlag av skatteklasse 1 og 2 er ikke et fradragsbeløp ved inntektsfastsettelsen, men et skattefritt fribeløp i inntekten ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt. Personfradraget blir automatisk tatt hensyn til ved utregningen av skatten. Personfradraget kan ikke føre til negativ inntekt, og dermed heller ikke gi fremførbart underskudd.», står det i Lignings-ABC (Kapittelet "Klassefastsettelse", punkt 1.2.2)
NB! Det gjelder egne regler for personer som er begrenset skattepliktig for inntekt fra fast driftssted i Norge.
Modell for beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende
Næringsinntekt – skjermingsfradrag
(– lønnsfradrag) = Beregnet personinntekt.
NB! Se mer om skjermingsfradraget og beregning av personinntekt i eksempelet lenger nede i artikkelen.
Fradragene
Skjermingsfradrag (risikofri avkastning fra virksomheten) beregnes slik:
Skjermingsgrunnlag x skjermingsrente.
Skjermingsgrunnlaget har basis i eiendeler som har «virket» i næringsvirksomheten.
Skjermingsrenta for 2011 er på 2,1 prosent. (I 2010 var den på 2,2%.) Dette gjelder selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonforetak. De blir beskattet etter foretaksmodellen.
Lønnsfradraget er på 15% av de totale lønnsutgiftene inkludert arbeidsgiveravgift og kostnader til pliktige trygdeavgifter (f.eks. premie til yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenestepensjon for ansatte)
NB! Lønnsfradraget faller bort fra og med skatteåret 2012.
Nedre grense for lønnsfradrag
Viktig presisering: I vårt eksempel (nedenfor) bruker vi et ENK uten ansatte. I dette eksemplet er ikke lønnsfradrag relevant, men hvis du har ansatte gjelder følgende (kilde: Lignings-ABC 2011-12, side 452, avsnitt 7.3.1-7.3.2):
"Lønnsfradraget kan ikke bringe samlet personinntekt som tilordnes skattyteren fra beregningsenheten det enkelte år, under en nedre grense på 6 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (for 2011 kr 468 144). Blir personinntekten fra vedkommende beregningsenhet lavere, skal lønnsfradraget reduseres tilsvarende eller falle helt bort. ....
.... For ektefeller skal det beregnes slik nedre grense for lønnsfradrag som nevnt ovenfor for hver av dem."
NB! Du får ikke lønnsfradrag for det du selv har tatt ut til privat (for)bruk! Gjelder kun dersom du har betalt ut lønn til ansatte.
NB! Du får ikke lønnsfradrag for utbetalinger til oppdragstakere utenfor ansettelsesforhold og selvstendig næringsdrivende.
NB!NB! Lønnsfradraget forsvinner i sin helhet fra skatteåret 2012!
Eksempel på skatteberegning for 2011
Designer Desiree Desibel driver et ENK med eget utstyr til en verdi av 100.000 kroner (skjermingsgrunnlag).
- I 2011 fakturerte hun sine kunder for 570.000 kroner, og hadde driftskostnader på totalt 175.000 kroner. Hun hadde ingen ansatte.
- Dermed hadde hun ei næringsinntekt på 395.000 kroner.
- Beskattes med 28% (alminnelig inntekt) etter at personfradrag er trukket fra. (NB! Desiree har i dette eksempelet altså ingen gjeldsrenter på boliglån å trekke fra)
- I tillegg: 11% trygdeavgift og eventuell toppskatt av beregnet personinntekt.
- Desiree er enslig uten barn, og har et personfradrag på 43.600 kroner.
Beregning av personinntekt
Overskudd (næringsinntekt): 395 000 kr
- skjermingsfradrag (100.000x2,1%): 2100 kr
- lønnsfradrag (ingen ansatte i dette eksempelet): 0 kr
= Beregnet personinntekt: 392 900 kr
NB! Legg merke til at forskjellen mellom overskudd (næringsinntekt) og beregnet personinntekt er liten. Det er den for de fleste selvstendig næringsdrivende, spesielt når skjermingsrenta er så lav som nå.
Beregning av skatt og trygdeavgift
Total skatt blir for Desiree Desibel cirka 36 % av næringsinntekta:
Skatt på næringsinntekt (395.000 kr - 43.600 kr) x 28% = 98 392 kr
+ trygdeavgift (392.900 x 11%): 43.219 kr
+ Toppskatt: 0 kr
= total skatt: 141 611 kr
Dette er noen hundrelapper mindre enn i 2010, da tilsvarende regnestykke ga en skatt på 141 989 kr.
Og det er 817 skattekroner mindre enn i 2009 (142 428 kr)
Registrer deg kostnadsfritt her, og bli aktiv bruker av vårt forum.
Nå er alt gratis!
Innlogging forum
Del med andre!
Sikkert bare meg... men jeg forsto ikke helt det med lønnsfradraget. Hvis Desiree hadde deltidsansatte, som la oss si fikk 100 000 i brutto lønn, hvordan blir regnestykket da?
Får hun fradrag for lønnsutgifter pluss arb.giveravgift trukket fra slik at overskuddet i næring blir 100 000 pluss arb.avgiften mindre enn ditt eksempel, og så trukket fra 15 000 i lønnsfradrag?
Det bidro til at jeg har lagt inn noen presiseringer i artikkelen. Hvis Desiree hadde hatt ansatte, ville hun ut fra sin næringsinntekt ikke fått lønnsfradrag i det hele tatt.
Men generelt: Hvis forutsetningene er til stede, er det stort sett slik du skriver. Alle lønnskostnader (inkl. arb.g.avgift osv) blir trukket fra, med lavere næringsinntekt som resultat.
Deretter kan du trekke fra 15% av dette som lønnsfradrag (men det er altså begrenset hvor lavt du kan presse personinntekta gjennom denne ordningen.)
Når det gjelder kjøp av tjenester (som for bittesmå foretak kan være et godt alternativ til ansettelser), kan dette kostnadsføres som en hvilken som helst annen tjeneste/vare som blir kjøpt til bruk i foretaket.
Vær oppmerksom på at skattemyndighetene kan trekke dette i tvil, og vurdere det som lønnsarbeid dersom selgeren av tjenesten har kun deg/ditt foretak som kunde.